I dag måtte jeg faktisk briske meg litt og sette en eldre dame litt på plass. Dette er overhodet ikke likt meg. Jeg aner faktisk ikke hva som gikk av meg. Men jeg er nok et hett tema i en eller annen pen Bergensfamilie i dag og de neste tre dagene. Mellom slagene på jobb i dag unnet jeg meg en litt bedre lunsj på ett av byens bakerier. Jeg valgte strtegisk å sette meg langt unna alle som var på bakeriet da jeg foretrekker å ha matro rundt meg. Men matro ble det i allefall ikke. Etter to tygg kom det en pen bergensfrue og satte seg bortenfor meg. Og like etterpå kom det en mann bort til oss og ville selge Megafon. Først spurte han denne pene bergensfruen, men hun svarte med en kritisk stemme; og hva skal du så bruke disse pengene til da? Må tro jeg ser at du er narkoman! Den arbeidsomme narkomanen svarte at det var penger til han selv og hunden hans. Så kom han til meg som ikke hadde så mye som en krone på meg. Jeg sa som det var at jeg har ikke kontanter, men om han var sulten eller trengte noe annet så kunne jeg kjøpe det for han. Men det ville han ikke. Så snudde han seg til en tredje dame som satt der. Hun hadde allerede funnet frem pengene og mannen ble storfornøyd! Så sier denne eldre bergensfruen at hun kunne kjøpe et hun også men hun ville vite hva han faktisk skulle bruke pengene til. Det var da matroen tok slutt! Jeg ble så provosert at jeg spurte henne hva hun bruker SINE penger til som hun har JOBBET for og om folk pleier å spørre HENNE om slikt! Hun ble rapende fornærmet og sa at slike mennesker brukte alle pengene sine på å ruse seg og da fortjente de ikke penger! Jeg prøvde å ikke svare henne men måtte allikevel spørre henne om hun ikke trodde de trengte mat og drikke de som alle andre dødelige. Hun skylder meg fremdeles svar på dette.
Den unge mannen med Megafon magasinene så ut til å være i sjokk over å bli tatt i forsvar. Han strålte opp og takket meg for å forsvare han. Og så tilbydde han seg å legge meg til på Facebook! Tenk da!!! Jeg gjorde meg fortjent til å få han til venn på facebook!! Men jeg takket pent nei (sånn for ordens skyld). Den gamle Bergensfruen vile plutselig ikke ha hverken kaffe eller mat og reiste seg opp for å gå. Så sier hun: Jeg skal aldri mer gi penger til slike mennesker! Og så marsjerte hun ut av bakeriet. Men hun bestemmer jo såklart hva hun vil bruke pengene sine til. Men det gjør de narkomane også! Dette er jo faktisk mennesker som prøver å karre seg opp igjen og lærer seg å tjene sine egne penger. Man kan vel alle tenke seg at maten man spiser smaker best om man har betalt den og ikke fått den på lavterskelen.
Et megafon blad kan gjøre at en rusmissbruker kan kjøpe sin egen kanyle i stedefor å låne en eller bare ta en tilfeldig en som de finner på bakken. Det kan være livreddende! Jeg mener ikke at man skal bidra til å øke muligheten for å få tak i narkotiske stoffer, men man skal allikevel ha respekt for disse menneskene også. Avhengighet er ikke noe man bare kan knipse bort.
Man spør ikke sjefen sin om dens forvaltning av opptjente penger. Så hvorfor tillater man seg å spørre den narkomane? For meg ble dette opprivende! Men oppi det hele så tror jeg denne Megafon selgeren fikk en bedre dag på tross av denne arogante damen..
Kjære du!!! Så fantastisk gjort og skrevet! Jeg har nettopp hatt høytlesning for nærmeste familie her nå. Takk for denne! Klem
SvarSlettHøytlesning faktisk!! Hehe.. Men bra du likte det. Jeg ble helt kokt der jeg satt!!!
SvarSlettSå herleg, Gunhild! Kjempebra gjort og godt skrive. Veldig koseleg å sjå deg på lørdag. Utruleg bra jobba med Ingrid si feiring! Du er superflink. Ha ei fortsatt fin veke. Klem :)
SvarSlettLeiter febrilsk etter "liker-knappen" under blogginnlegget her ;P Fantastisk bra gjort og sagt! Flere burde våge å si det de mener, i mot slike som er så "høyt på strå" i sine egne øyner, at de ikke ser behovet for verdighet hos mennesker de selv ser ned på...
SvarSlett