torsdag 18. november 2010

Hva bruker DU pengene dine til???

I dag måtte jeg faktisk briske meg litt og sette en eldre dame litt på plass. Dette er overhodet ikke likt meg. Jeg aner faktisk ikke hva som gikk av meg. Men jeg er nok et hett tema i en eller annen pen Bergensfamilie i dag og de neste tre dagene. Mellom slagene på jobb i dag unnet jeg meg en litt bedre lunsj på ett av byens bakerier. Jeg valgte strtegisk å sette meg langt unna alle som var på bakeriet da jeg foretrekker å ha matro rundt meg. Men matro ble det i allefall ikke. Etter to tygg kom det en pen bergensfrue og satte seg bortenfor meg. Og like etterpå kom det en mann bort til oss og ville selge Megafon. Først spurte han denne pene bergensfruen, men hun svarte med en kritisk stemme; og hva skal du så bruke disse pengene til da? Må tro jeg ser at du er narkoman! Den arbeidsomme narkomanen svarte at det var penger til han selv og hunden hans. Så kom han til meg som ikke hadde så mye som en krone på meg. Jeg sa som det var at jeg har ikke kontanter, men om han var sulten eller trengte noe annet så kunne jeg kjøpe det for han. Men det ville han ikke. Så snudde han seg til en tredje dame som satt der. Hun hadde allerede funnet frem pengene og mannen ble storfornøyd! Så sier denne eldre bergensfruen at hun kunne kjøpe et hun også men hun ville vite hva han faktisk skulle bruke pengene til. Det var da matroen tok slutt! Jeg ble så provosert at jeg spurte henne hva hun bruker SINE penger til som hun har JOBBET for og om folk pleier å spørre HENNE om slikt! Hun ble rapende fornærmet og sa at slike mennesker brukte alle pengene sine på å ruse seg og da fortjente de ikke penger! Jeg prøvde å ikke svare henne men måtte allikevel spørre henne om hun ikke trodde de trengte mat og drikke de som alle andre dødelige. Hun skylder meg fremdeles svar på dette.
Den unge mannen med Megafon magasinene så ut til å være i sjokk over å bli tatt i forsvar. Han strålte opp og takket meg for å forsvare han. Og så tilbydde han seg å legge meg til på Facebook! Tenk da!!! Jeg gjorde meg fortjent til å få han til venn på facebook!! Men jeg takket pent nei (sånn for ordens skyld). Den gamle Bergensfruen vile plutselig ikke ha hverken kaffe eller mat og reiste seg opp for å gå. Så sier hun: Jeg skal aldri mer gi penger til slike mennesker! Og så marsjerte hun ut av bakeriet. Men hun bestemmer jo såklart hva hun vil bruke pengene sine til. Men det gjør de narkomane også! Dette er jo faktisk mennesker som prøver å karre seg opp igjen og lærer seg å tjene sine egne penger. Man kan vel alle tenke seg at maten man spiser smaker best om man har betalt den og ikke fått den på lavterskelen.
Et megafon blad kan gjøre at en rusmissbruker kan kjøpe sin egen kanyle i stedefor å låne en eller bare ta en tilfeldig en som de finner på bakken. Det kan være livreddende! Jeg mener ikke at man skal bidra til å øke muligheten for å få tak i narkotiske stoffer, men man skal allikevel ha respekt for disse menneskene også. Avhengighet er ikke noe man bare kan knipse bort.
Man spør ikke sjefen sin om dens forvaltning av opptjente penger. Så hvorfor tillater man seg å spørre den narkomane? For meg ble dette opprivende! Men oppi det hele så tror jeg denne Megafon selgeren fikk en bedre dag på tross av denne arogante damen..

torsdag 19. august 2010

Regn regn øsende regn

Jeg liker regn! Det er så deilig å ligge inne i sengen og ha det varmt og godt mens det bare øser ned med regn!

onsdag 18. august 2010

Årets siste sommerdag

Det var en av overskriftene på ene nettavisen i dag. Så da jeg kom på jobb i ettermiddag var det jo full panikk! Og jeg slengte meg jo såklart på panikkbølgen... Tenk da; Årets SISTE sommerdag og så er vi på JOBB!! KRISE!!! Men så kom et smart hode på en luddig ting (det var meg altså) Vi kunne jo kjøre ut og handle massemasse digg grillmat og bare sitte ute hele ettermiddagen og meske oss med grillmat, is og plaskebaseng for de som skulle la seg frist. Så da ble ikke årets siste sommerdag så ille allikevel. Har spist uante mengder pølse og tilbehør, sittet pal i solen(nesten hele tiden) og bare hatt det helt perfekt. Takk for denne sommeren! Nå er det høst og kaldt - skal vi tro en nettavis... Tenk å skrive noe sånt! På en annen side så blir det ekstremt positivt for hver dag etter i dag det er sol og sommertemp:D Hurraaaa!!!!

torsdag 12. august 2010

Helt uimotståelig

Det gjør ikke noe om man ikke får kjøpt sorbet is på boks når man bare kan lage det selv :) Det har i allefall jeg konkludert med! Som nevnt i et tidligere innlegg så har jeg en datter med melkeallergi. Og soya is er ikke noe særlig godt. Hjemmelaget sorbet is er utrolig godt, utrolig enkelt og lage og en billig is.

Til ca en liter trenger du;
ca 400 gr bær (skogsbær eller jordbær er favoritten her)
200g sukker
vann
2 eggehviter

Kok langsomt opp bærene sammen med sukker. La det koke i to min. Sil av saften og spe den ut med kaldt vann slik at der er ca en liter væske. Jeg smaker alltid underveis slik at den blir slik jeg liker den best :) La dette avkjøle. Pisk eggehvitene stiv og vend det inn i saften. Frys ned. Rør i isen etter 30 min og deretter etter 60 min. Kan være lurt å gi den en runde med røresleiven etter enda en stund for å få eggehviten godt fordelt. Det er den som gjør at sorbet is blir luftig. Det blir så usannsynlig godt!!!

Dagens glade

I dag ble jeg vekket kl ti på seks av en kjempeblid gutt som var 100% uthvilt og veldig klar for dagen. Inne fra et annet rom hørte jeg en søt liten jentestemme; hei, opp, hei, opp, mamma, pappa, opp, opp, oooopp!!! Jeg følte meg overhodet ikke klar for å starte dagen allerede da. Klokken stod fortsatt på 05 og noe liksom.. Men dette er det ikke jeg som bestemmer, så da er det bare å komme seg opp av sengen og tilfredstille de søte små og kjempeglade barna! Og egentlig så blir jeg ganske opplagt og glad bare av å se hvor blid ungene er. Men der er et smutthull og jeg utnytter det MAX!!! Finne frem klær til ungene, setter på knerten og lillebror og kjøper meg en time til under dynen. Jeg er overbevist om at jeg er en bedre mamma om jeg får en time til på puten!!! Men slik går det jo ikke. Ungene ER virkelig klar for dagen. Og da blir det for kjedelig å sitte i ro å se film. Så etter ti minutter kommer det to små kosetroll oppi sengen og forteller om kapp at de er sultne og hva de vil ha. Der er ikke flere smutthull og jeg må nok en morning innse at jeg ikke lenger råder over min egen søvn. Når jeg tenker meg om kan jeg faktisk ikke huske hvordan det var å bestemme alt selv. Men jeg husker jeg hadde mange tanker om hvordan ting kom til og bli og hvordan ting IKKE skulle bli når jeg ble mor. Jeg skulle ikke bli en ettergivende mamma som sier nei i ene åndedrag og ja i det neste. Og ungene skulle kun få godteri på lørdager og tv skulle de ikke se mer enn barnetv. Kunne ikke fordra "bortkjemte" unger som fikk alt de pekte på og som ble aktivisert med tv for at foreldrene skulle få ro til å gjøre det de ville, eller sove en time lengre. Jeg skulle ha unger som kunne sovne i besøket og fraktes sovende hjem i bilen og bæres inn i sengen. Men slik ble det for det meste ikke. Jeg er en hønemor uten sidestykke. Jeg sier riktignok ikke ja hvis jeg har sagt nei. Da sier jeg heller bare ja med en gang. Det handler om å beholde husfreden... Godteri tilhører lørdager men de får faktisk smake godteri i ukedagene hvis vi er i besøk eller hvis jeg selv har fryktelig lyst på godteri og ikke kan vente til de er lagt. Tv er ikke en barnevakt men allikevel et pusterom som gir mulighet for avislesning, kryssordløsning og husvask. Jeg kan ikke forda besøker som begynner etter fem. Jeg boikotter de faktisk! Ungene mine er klar for å legge seg mellom syv og åtte og da tyner jeg de ikke for en kopp kaffe og sladder. Man strekker seg langt for glade unger. Slik er det bare. Og selv om jeg til tider føler at det sluker meg helt å alltid måtte stille meg bakerst i rekken så er det den beste jobben jeg har. Å se barna vokse opp og bli flinke i ting og mestre det de øver seg på gir en god følelse. Det er verdt å stå opp kl seks når det er for å følge sine barn!!!Det er til å bli glad av :)

søndag 8. august 2010

Mannens hjerte

Det sies at veien til en manns hjerte går gjennom munnen. Så hvis man ikke er noe glad i å lage mat så bør jo mannens hjerte være til inspirasjon for å lage mat :) Jeg hadde nok ikke hatt så mye på mastercheff og gjøre, men det har faktisk skjedd, opp til flere ganger, at min kresne mann har sagt; Dette er det beste jeg har smakt. Den beste lasagnen, den beste tomatsuppen,de beste kjøttkakene, den beste kyllingretten osv... Jeg velger å ta det til meg og tenker at det må jo være flere som faller for denne maten. Så innimellom kommer jeg til å legge ut litt oppskrifter. Tenkte begynne med tomatsuppen siden det ikke er så lenge siden jeg laget den. Så kan man spørre, hvorfor ikke bare gå for Toro? Enkelt, godt og billig! Og det kan jeg være enig i. Men med en datter som har melkeintoleranse så er det langt fra å bare kunne gå for Toro. De har nemlig ikke basert middagsrettene sine på mennesker med matallergier. (joda, de har greit utvalg til kaker, men nå snakker vi middag) Over til tomatsuppen;
Litt melange (kanskje to tre ss)
to charlottløk
halvanne til to ss hvetemel
1 box opphakkede tomater (event. med hvitløk) eller 400 g tomater som hakkes opp
2 grønnsaks/kjøttbuljonger
7-10 dl vann
1-1 1/2 ts basillikum
salt
pepper
1-2 fed hvitløk

Smelt melange i pannen på middels varme. Hakk opp løken og la den surre i melangen til den er blank. Visp inn mel og ha i tomatene. La det få et oppkok og tilsett vann til du har konsistensen du ønsker. Ha i buljong, basillikum, salt, pepper og hvitløk. La koke i ti min ca. Man kan tilsette kokt egg, skinke eller makaroni og serveres med godt brød til. Denne tomatsuppen er helt fantastisk god! Man kan ikke bli skuffet av den!
Ellers så skal dere få et lite tips for å få bort løklukt. Skyll alt som har vært i kontakt med løken i iskaldt vann før det vaskes. Da forsvinner lukten.

En bedre søndag

I dag våknet jeg med dundrende hodepine og til et vær som var stikk motsatt av den solen værdamene hadde lovet. Hadde en avtale med noen venninner om å bestige hjembygdas høyeste fjell men var ganske kjapt ute med sms om at med et slikt pissevær så måtte det en god porsjon motivasjon til for å få meg med, og om de virkelig hadde tenkt seg opp der uansett vær!! Jeg har jo egentlig begynt høsten med fast trening og burde vel i aller høyeste grad ha en annen holdning ja. Meldingene tikket inn og jeg forstod fort at dette kom jeg meg ikke unna. Så da var det bare å riste av seg hodepinen (som ikke kom av noe rødt i glasset, men av noe hvitt i spannet) og pakke sekken. Mer eller mindre motvillig trakk jeg på meg kalosjene og forsvant ut av døren og inn i bilen til hun som hentet meg. Tåken hang godt ned over fjellene og luftfuktigheten var til å ta og føle på. Godt parkert og med sekken på ryggen bar det avsted. Det var litt småregn men tåken lettet og vi hadde fantastisk utsikt hele veien og man kunne ikke annet enn å bli glad av det. Så deilig å komme seg opp på fjellet. Gå litt på så man kjenner det godt i lårene. Kjenne den gode duften av lyng og ormeblad blandet med gjørme. Ingenting av dette overrasket meg. Jeg har gått her før. Gått turen mange ganger. Så slår det meg; hvorfor er jeg så tung i sessen? Å våkne en morning å vite at jeg skal få gå på fjelltur burde jo få meg til å juble. Jeg vet jo at det er så deilig å komme seg ut. Og etterpå er det enda bedre. Allikevel vurderte jeg å melde avbud. Inspirert av de positive opplevelsene av å få trent litt endte dagen med at jeg tok en treningsøkt hjemme på ellipsemaskinen pluss pilatestrening etter ungene var lagt. Og da følte jeg meg enda bedre enn etter fjellturen. Lurer sånn på hvorfor man vegrer seg for å komme seg ut å trene når man vet hvor godt det er. Vil ikke alle sitt eget beste? Jeg skulle gjerne hatt oppskriften på hvordan alltid være inspirert til å trene! Så til alle som ikke får seg til å gå ut på tur eller trene; HOPP I DET!!!!

lørdag 7. august 2010

Et undrende barn

Min sønn på 3.5 år spurte meg her en dag om hvilke farge det er på beinet inni kroppen vår. Jeg sa det var hvitt. Siden han er i "hvorfor det" alderen så spurte han selvsakt "hvorfor det"? Så da sa jeg at det er fordi det er laget blandt annet av calsium, og at hvis han spiser mye bananer og drikker melk så blir beina hans enda sterkere. Så ble det litt stilt og så spurte han; "hva når jeg spiser salami da"? Alt skal ha en sammenheng.