Puster ut

Jeg har hatt et lite opphold fra dataverden i det siste. Men tause Birgitte er ikke lengre taus! Jeg har lagt en utrolig spennende høst og vinter bak meg og går løs på våren med iver. Det kan høres litt voldsomt ut, men i høst ble livet mitt totalt forandret. Alt begynte en tirsdag morgen. Sjefen ringte og lurte på om jeg ville ha nye utfordringer. De nye utfordringene innebar dagarbeid og helgefri i en periode fra september til februar. Og såklart fleksitid.. Det tok meg ca ett sekund å bestemme meg! Så stupte jeg i det og har egentlig holdt pusten helt til nå. Jobben har innebært å være prosjektleder for oppstart av nytt bofellesskap. Alt fra ansettelse til innredning. Har ikke klart å forstå at jeg ikke jobber turnus mer. Februar ble til mars og mars til april og nå blir jeg gående i stillingen frem til september og kanskje enda lengre.
Det å spise middag sammen hele familien hver dag, kunne sitte på sengekanten om kvelden og lese favorittboken til ungene eller synge ynglingssangen. Kunne gjøre familieting i helgene, engasjere ungene i idrett om ettermiddagen, være der og se de vokse opp er det beste i livet! Først nå begynner det å gå opp for meg hvor heldig jeg er. Og først nå tør jeg slippe pusten og tillate meg å nyte det. Kanskje panikken har tatt meg litt med tanke på at eldstemann begynner på skole om to år og da kan vi ikke ta hjemmedager midt i uken lengre. Skrekk og gru! Går ned i 80% fra mandag av. Takk og pris! Man kan gjøre mye bra på jobben, for venner og ha mye penger. Men det beste av alt er å si til ungene at man er like glad i de som fra jorden til solen og tilbake og litt til, og vite at ungene faktisk både vet det og føler det. DA er dagen perfekt. Til dere som eventuelt leser dette og jobber turnus så må jeg bare si at jeg beundrer dere. Jeg kan aldri orke kombinasjon av barn og turnus igjen.

Hverdag

Når en morgengretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge.
Og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes
Og geitostmaten eltes
Mellom fingrer som er klønete og små...

Når skrikingen og skrålet
Blir litt mer enn du kan tåle
Og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
Midt i hverdagen og strevet
Og tålmodigheten din har satt strek

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg- hvem er stor og liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
Så blås din medvinn inn i deres seil.
Når lørda'n blir til søndag
Du ber en stille bønn da
Om at unga ikke våkner kl fem.
Men Vårherre kan'ke love
At du skal kunne sove
Når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom finga dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite-
Det er du som gjør din dag og tinning grå.



Fikk sangen servert i bhg på et foreldreopplegg de har. Den satt!

Hva bruker DU pengene dine til???

I dag måtte jeg faktisk briske meg litt og sette en eldre dame litt på plass. Dette er overhodet ikke likt meg. Jeg aner faktisk ikke hva som gikk av meg. Men jeg er nok et hett tema i en eller annen pen Bergensfamilie i dag og de neste tre dagene. Mellom slagene på jobb i dag unnet jeg meg en litt bedre lunsj på ett av byens bakerier. Jeg valgte strtegisk å sette meg langt unna alle som var på bakeriet da jeg foretrekker å ha matro rundt meg. Men matro ble det i allefall ikke. Etter to tygg kom det en pen bergensfrue og satte seg bortenfor meg. Og like etterpå kom det en mann bort til oss og ville selge Megafon. Først spurte han denne pene bergensfruen, men hun svarte med en kritisk stemme; og hva skal du så bruke disse pengene til da? Må tro jeg ser at du er narkoman! Den arbeidsomme narkomanen svarte at det var penger til han selv og hunden hans. Så kom han til meg som ikke hadde så mye som en krone på meg. Jeg sa som det var at jeg har ikke kontanter, men om han var sulten eller trengte noe annet så kunne jeg kjøpe det for han. Men det ville han ikke. Så snudde han seg til en tredje dame som satt der. Hun hadde allerede funnet frem pengene og mannen ble storfornøyd! Så sier denne eldre bergensfruen at hun kunne kjøpe et hun også men hun ville vite hva han faktisk skulle bruke pengene til. Det var da matroen tok slutt! Jeg ble så provosert at jeg spurte henne hva hun bruker SINE penger til som hun har JOBBET for og om folk pleier å spørre HENNE om slikt! Hun ble rapende fornærmet og sa at slike mennesker brukte alle pengene sine på å ruse seg og da fortjente de ikke penger! Jeg prøvde å ikke svare henne men måtte allikevel spørre henne om hun ikke trodde de trengte mat og drikke de som alle andre dødelige. Hun skylder meg fremdeles svar på dette.
Den unge mannen med Megafon magasinene så ut til å være i sjokk over å bli tatt i forsvar. Han strålte opp og takket meg for å forsvare han. Og så tilbydde han seg å legge meg til på Facebook! Tenk da!!! Jeg gjorde meg fortjent til å få han til venn på facebook!! Men jeg takket pent nei (sånn for ordens skyld). Den gamle Bergensfruen vile plutselig ikke ha hverken kaffe eller mat og reiste seg opp for å gå. Så sier hun: Jeg skal aldri mer gi penger til slike mennesker! Og så marsjerte hun ut av bakeriet. Men hun bestemmer jo såklart hva hun vil bruke pengene sine til. Men det gjør de narkomane også! Dette er jo faktisk mennesker som prøver å karre seg opp igjen og lærer seg å tjene sine egne penger. Man kan vel alle tenke seg at maten man spiser smaker best om man har betalt den og ikke fått den på lavterskelen.
Et megafon blad kan gjøre at en rusmissbruker kan kjøpe sin egen kanyle i stedefor å låne en eller bare ta en tilfeldig en som de finner på bakken. Det kan være livreddende! Jeg mener ikke at man skal bidra til å øke muligheten for å få tak i narkotiske stoffer, men man skal allikevel ha respekt for disse menneskene også. Avhengighet er ikke noe man bare kan knipse bort.
Man spør ikke sjefen sin om dens forvaltning av opptjente penger. Så hvorfor tillater man seg å spørre den narkomane? For meg ble dette opprivende! Men oppi det hele så tror jeg denne Megafon selgeren fikk en bedre dag på tross av denne arogante damen..

Regn regn øsende regn

Jeg liker regn! Det er så deilig å ligge inne i sengen og ha det varmt og godt mens det bare øser ned med regn!

Årets siste sommerdag

Det var en av overskriftene på ene nettavisen i dag. Så da jeg kom på jobb i ettermiddag var det jo full panikk! Og jeg slengte meg jo såklart på panikkbølgen... Tenk da; Årets SISTE sommerdag og så er vi på JOBB!! KRISE!!! Men så kom et smart hode på en luddig ting (det var meg altså) Vi kunne jo kjøre ut og handle massemasse digg grillmat og bare sitte ute hele ettermiddagen og meske oss med grillmat, is og plaskebaseng for de som skulle la seg frist. Så da ble ikke årets siste sommerdag så ille allikevel. Har spist uante mengder pølse og tilbehør, sittet pal i solen(nesten hele tiden) og bare hatt det helt perfekt. Takk for denne sommeren! Nå er det høst og kaldt - skal vi tro en nettavis... Tenk å skrive noe sånt! På en annen side så blir det ekstremt positivt for hver dag etter i dag det er sol og sommertemp:D Hurraaaa!!!!

Helt uimotståelig

Det gjør ikke noe om man ikke får kjøpt sorbet is på boks når man bare kan lage det selv :) Det har i allefall jeg konkludert med! Som nevnt i et tidligere innlegg så har jeg en datter med melkeallergi. Og soya is er ikke noe særlig godt. Hjemmelaget sorbet is er utrolig godt, utrolig enkelt og lage og en billig is.

Til ca en liter trenger du;
ca 400 gr bær (skogsbær eller jordbær er favoritten her)
200g sukker
vann
2 eggehviter

Kok langsomt opp bærene sammen med sukker. La det koke i to min. Sil av saften og spe den ut med kaldt vann slik at der er ca en liter væske. Jeg smaker alltid underveis slik at den blir slik jeg liker den best :) La dette avkjøle. Pisk eggehvitene stiv og vend det inn i saften. Frys ned. Rør i isen etter 30 min og deretter etter 60 min. Kan være lurt å gi den en runde med røresleiven etter enda en stund for å få eggehviten godt fordelt. Det er den som gjør at sorbet is blir luftig. Det blir så usannsynlig godt!!!

Dagens glade

I dag ble jeg vekket kl ti på seks av en kjempeblid gutt som var 100% uthvilt og veldig klar for dagen. Inne fra et annet rom hørte jeg en søt liten jentestemme; hei, opp, hei, opp, mamma, pappa, opp, opp, oooopp!!! Jeg følte meg overhodet ikke klar for å starte dagen allerede da. Klokken stod fortsatt på 05 og noe liksom.. Men dette er det ikke jeg som bestemmer, så da er det bare å komme seg opp av sengen og tilfredstille de søte små og kjempeglade barna! Og egentlig så blir jeg ganske opplagt og glad bare av å se hvor blid ungene er. Men der er et smutthull og jeg utnytter det MAX!!! Finne frem klær til ungene, setter på knerten og lillebror og kjøper meg en time til under dynen. Jeg er overbevist om at jeg er en bedre mamma om jeg får en time til på puten!!! Men slik går det jo ikke. Ungene ER virkelig klar for dagen. Og da blir det for kjedelig å sitte i ro å se film. Så etter ti minutter kommer det to små kosetroll oppi sengen og forteller om kapp at de er sultne og hva de vil ha. Der er ikke flere smutthull og jeg må nok en morning innse at jeg ikke lenger råder over min egen søvn. Når jeg tenker meg om kan jeg faktisk ikke huske hvordan det var å bestemme alt selv. Men jeg husker jeg hadde mange tanker om hvordan ting kom til og bli og hvordan ting IKKE skulle bli når jeg ble mor. Jeg skulle ikke bli en ettergivende mamma som sier nei i ene åndedrag og ja i det neste. Og ungene skulle kun få godteri på lørdager og tv skulle de ikke se mer enn barnetv. Kunne ikke fordra "bortkjemte" unger som fikk alt de pekte på og som ble aktivisert med tv for at foreldrene skulle få ro til å gjøre det de ville, eller sove en time lengre. Jeg skulle ha unger som kunne sovne i besøket og fraktes sovende hjem i bilen og bæres inn i sengen. Men slik ble det for det meste ikke. Jeg er en hønemor uten sidestykke. Jeg sier riktignok ikke ja hvis jeg har sagt nei. Da sier jeg heller bare ja med en gang. Det handler om å beholde husfreden... Godteri tilhører lørdager men de får faktisk smake godteri i ukedagene hvis vi er i besøk eller hvis jeg selv har fryktelig lyst på godteri og ikke kan vente til de er lagt. Tv er ikke en barnevakt men allikevel et pusterom som gir mulighet for avislesning, kryssordløsning og husvask. Jeg kan ikke forda besøker som begynner etter fem. Jeg boikotter de faktisk! Ungene mine er klar for å legge seg mellom syv og åtte og da tyner jeg de ikke for en kopp kaffe og sladder. Man strekker seg langt for glade unger. Slik er det bare. Og selv om jeg til tider føler at det sluker meg helt å alltid måtte stille meg bakerst i rekken så er det den beste jobben jeg har. Å se barna vokse opp og bli flinke i ting og mestre det de øver seg på gir en god følelse. Det er verdt å stå opp kl seks når det er for å følge sine barn!!!Det er til å bli glad av :)