Hverdag

Når en morgengretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge.
Og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglassa veltes
Og geitostmaten eltes
Mellom fingrer som er klønete og små...

Når skrikingen og skrålet
Blir litt mer enn du kan tåle
Og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
Midt i hverdagen og strevet
Og tålmodigheten din har satt strek

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg- hvem er stor og liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
Så blås din medvinn inn i deres seil.
Når lørda'n blir til søndag
Du ber en stille bønn da
Om at unga ikke våkner kl fem.
Men Vårherre kan'ke love
At du skal kunne sove
Når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom finga dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite-
Det er du som gjør din dag og tinning grå.



Fikk sangen servert i bhg på et foreldreopplegg de har. Den satt!