Dagens glade

I dag ble jeg vekket kl ti på seks av en kjempeblid gutt som var 100% uthvilt og veldig klar for dagen. Inne fra et annet rom hørte jeg en søt liten jentestemme; hei, opp, hei, opp, mamma, pappa, opp, opp, oooopp!!! Jeg følte meg overhodet ikke klar for å starte dagen allerede da. Klokken stod fortsatt på 05 og noe liksom.. Men dette er det ikke jeg som bestemmer, så da er det bare å komme seg opp av sengen og tilfredstille de søte små og kjempeglade barna! Og egentlig så blir jeg ganske opplagt og glad bare av å se hvor blid ungene er. Men der er et smutthull og jeg utnytter det MAX!!! Finne frem klær til ungene, setter på knerten og lillebror og kjøper meg en time til under dynen. Jeg er overbevist om at jeg er en bedre mamma om jeg får en time til på puten!!! Men slik går det jo ikke. Ungene ER virkelig klar for dagen. Og da blir det for kjedelig å sitte i ro å se film. Så etter ti minutter kommer det to små kosetroll oppi sengen og forteller om kapp at de er sultne og hva de vil ha. Der er ikke flere smutthull og jeg må nok en morning innse at jeg ikke lenger råder over min egen søvn. Når jeg tenker meg om kan jeg faktisk ikke huske hvordan det var å bestemme alt selv. Men jeg husker jeg hadde mange tanker om hvordan ting kom til og bli og hvordan ting IKKE skulle bli når jeg ble mor. Jeg skulle ikke bli en ettergivende mamma som sier nei i ene åndedrag og ja i det neste. Og ungene skulle kun få godteri på lørdager og tv skulle de ikke se mer enn barnetv. Kunne ikke fordra "bortkjemte" unger som fikk alt de pekte på og som ble aktivisert med tv for at foreldrene skulle få ro til å gjøre det de ville, eller sove en time lengre. Jeg skulle ha unger som kunne sovne i besøket og fraktes sovende hjem i bilen og bæres inn i sengen. Men slik ble det for det meste ikke. Jeg er en hønemor uten sidestykke. Jeg sier riktignok ikke ja hvis jeg har sagt nei. Da sier jeg heller bare ja med en gang. Det handler om å beholde husfreden... Godteri tilhører lørdager men de får faktisk smake godteri i ukedagene hvis vi er i besøk eller hvis jeg selv har fryktelig lyst på godteri og ikke kan vente til de er lagt. Tv er ikke en barnevakt men allikevel et pusterom som gir mulighet for avislesning, kryssordløsning og husvask. Jeg kan ikke forda besøker som begynner etter fem. Jeg boikotter de faktisk! Ungene mine er klar for å legge seg mellom syv og åtte og da tyner jeg de ikke for en kopp kaffe og sladder. Man strekker seg langt for glade unger. Slik er det bare. Og selv om jeg til tider føler at det sluker meg helt å alltid måtte stille meg bakerst i rekken så er det den beste jobben jeg har. Å se barna vokse opp og bli flinke i ting og mestre det de øver seg på gir en god følelse. Det er verdt å stå opp kl seks når det er for å følge sine barn!!!Det er til å bli glad av :)